10-årsjubileum for velfungerende ben

10 år med ben som fungerer. Takket være trening med European Zhineng Qigong feirer jeg jubileum i år. Jeg gikk mitt første grunnkurs i januar 2006, det var et samarbeid mellom European Zhineng Qigong og Neuroforbundet i Gøteborg (het da NHR). Jeg meldte meg på fordi jeg hadde sett andre med MS få god hjelp av qigongtreningen, og fordi jeg en tid forut hadde vært på en forelesning der qigonglæreren blant annet snakket om økt sirkulasjon, noe min stive og iskalde ms-kropp virkelig lengtet etter. Da hadde jeg ikke en ide om å kunne gå uhindret igjen, bare at jeg kunne få det litt bedre. Vil du lese hva jeg skrev under de første årene med trening finns det å lese her.

En rullestol som kan pakkes vekk er et så tydelig symbol på min forandring, men MS setter seg ikke bare i ben. Det er så mye som inngår i det her 10-årsjubileet for meg, de øvrige ms-symtomene som nervesmerter, fatigue/ms-trøtthet som er en slags trøtthet som gjør muskler ubrukelige og bedøver ulike kognitive egenskaper, kroppens termostat og mens-syklus eller funksjon, og så videre. De leget seg ikke samtidig men suksessivt og over flere år med regelbundet qigongtrening, men i 2011 kom ”det store forbedringssteget”.

Hva hendte da for 10 år siden?

Påsken 2011 hadde vi vår tradisjonelle eggstafett i hagen, jeg kjente at jeg nesten fikk med meg høyre ben, som hadde vært det sykeste benet, i springsteg. Jeg meldte meg på 18 dagers sommerkurs, inntil da hadde jeg bare gått 9 dagar ved to tilfeller. Bakgrunnen er at jeg under 2009 opplevde hvordan min hørselsnerve leget seg under trening. Hørselsnerven var tidlig blitt skadet av ms og jeg hørte alt, tenk deg ufiltrert lyd. Når den leget seg slo det meg at om en hørselsnerve kan leges, hva kan mer kan da gjøre det? Jeg og min daværende mann bestemte oss sammen at jeg skulle dra på så mange kurser jeg kunne. Det var jo et økonomisk spørsmål og for meg viktig at ha hans støtte. Som sagt, jeg gikk så mange kurser jeg kunne, trente en time stort sett hver dag og kjente hvordan det påvirket kroppen positivt. I dialog med neurologen trappet jeg ned medisiner, og selv om jeg ikke sa det høyt til noen så hadde jeg et indre mål. Noe så enkelt som å springe med en fotball foran meg på en gressplen.

It´s possible

2011 var det sommerkurs i Nossebro og et utdrag fra et langt resonnement Dongyue hadde i treningssalen satt seg fast, nemlig It´s possible. Jeg tenkte til meg selv at det er tid for mine ben å leges helt nå – det er mulig! Noen dager inn i kurset ble det påtakelig i kroppen att det skjedde. Ikke at jeg våget si det til noen direkte. Knapt våget jeg tro på det selv, men det var en euforisk følelse både i muskler og mentalt. Euforien la seg såklart men igjen fantes følelsen av fungerende ben. Borte var følelsen av en betongkloss med elefanthud og mine ”opprinnelige” ben var tilbake. Så klart syntes det, jeg kunne jo ikke la være å småspringe hvor jeg enn skulle og så klart deltes min glede med de andre som var på kurset. Så til den grad at jeg ble redd for å kalles et ”mirakel”, det var ikke slik jeg oppfattet det – jeg hadde jo trent målrettet lenge og kjent hvordan forbedringene kom suksessivt. Parallellt med qigongtreningen hadde jeg øvd meg på å gå korte strekninger med staver hjemme på veien, jeg hadde ingen normal følelse av min høyre fot så mantraet lød hæl – tå – hæl – tå. ”Tenk at du kan”, hadde Dongyue Su oppfordret siden 2010 og jeg gjorde mitt beste for å våge tenke slik.

”Den opprinnelige kroppen” tillbake

Synet av meg som løfter opp min rullestol fra baggasjen og stenger den for ikke å bruke den mer – såklart forstår jeg at det kan oppfattes mirakuløst og jeg håper at det også fungerer motiverende for andre. Jeg hadde selv en gang begynt å trene og ble motivert av å se andre trene seg til bedre helse. Nå begynte en prosess som jeg ikke hadde vært forberedt på, den å våge tro på at helsen skulle forbli. Vidunderlig nok kan kroppen vende seg tilbake igjen. Tilbake til fungerende ben, til å leve uten fatigue og alt annet som begrenset hverdagen. Det var som å ha fått ”den opprinnelige kroppen” tilbake. At kroppen kan leges med hjelp av denne her treningen er en gave og jeg er evig takknemlig for den!

Det rekker å hende mye på ti år og livet går jo opp og ned. For meg har qigongtreningen vært – og er – utrolig viktig! Jeg synes det er fantastisk at uansett hvordan man har det eller hvordan omstendighetene ser ut rundt omkring så kan jeg gjennom treningen gjøre noe aktivt for å påvirke min helse og mitt jeg. Anbefales!

Ellen Jansson Weist